Om prosessen

Steg 1: Innsamling av påstander

Samle påstander (sentimenter) som man kan si seg enig/uenig i

På et foreldremøte brukes det 15 minutter til å samle inn påstander fra foreldregruppa om ungdom og teknologi, ledet av FAU-representant, klassekontakt eller lærer. Et eksempel på påstand kan være «Gaming er sosialt» eller «Barna får for lite søvn på grunn av teknologi». FAU-representant kan for eksempel bruke denne lysbildepresentasjonen til å forklare prosessen og behovet i klassemøtet. Den kan gjerne også sendes ut på forhånd.

Det kan være mange måter å samle inn påstander på, fra rundebordsdiskusjoner til foreldrekvelder. Innsending av påstander kan for eksempel, gjøres digitalt via en QR-kode som peker til et anonymt spørreskjema. Innsending av påstander kan med fordel være åpent i 14 dager etter foreldremøtet. Innsendingen kan også være åpen for lærere, skolehelsetjeneste og skoleledelse (se varianter). 

Steg 2: Upvoting

Siling av påstander: Velge ut de påstandene folk er mest opptatt av

Erfaringsmessig kan det komme inn hundrevis av påstander fra foreldrene. I steg 2 stemmer man derfor fram de viktigste påstandene slik at man sitter igjen med for eksempel 25-30 påstander som kan besvares i et endelig spørreskjema. Denne silingen kan skje ved et utvidet FAU-møte der både FAU-representanter, klassekontakter, skoleledelse og skolehelsetjeneste er til stede. I dette møtet vises alle de innsamlete påstandene frem, og deltakerne velger så hvilke som bør med via «upvoting». Her er et eksempel på skjema for upvoting. Igjen bør avstemmingen være anonym. Man kan også gjøre steg 2 som en full undersøkelse blant foreldrene, hvor foreldrene stemmer.

Steg 3: Undersøkelse

Endelig teknokart: Få folk til å rangere påstandene fra «helt enig» til «helt uenig»

De utvalgte 25-30 påstandene sendes nå ut til hele foreldregruppa. Hver påstand rangeres fra «Helt enig» til «Helt uenig» med mellomposisjoner «Delvis enig» , «Hverken eller» og «Delvis uenig». Husk å ikke samle persondata. Her er et eksempel på rangering av påstander. Dataene samles og analyseres så i for eksempel Excel. I etterkant lages det en sluttrapport som kan deles ut til de involverte.

Steg 4: Rapport og tiltak

Veien videre: Sette i gang tiltak i klassene, og med lærerne og ledelsen

FAU, eventuelt representert ved en undergruppe, møter skoleledelsen, lærere med interesse i teknologi og skolehelsetjenesten for å drøfte spørsmålene:

• Hvilke utfordringer bør og bør vi ta tak i?
• Hvordan kan vi involvere foreldre og nærmiljø i spørsmål om teknologi?
• Hvordan kan skolehelsetjenesten bidra med sin kunnskap?
• Hvordan kan de nye perspektivene trekkes inn i undervisning?
• Bør noen av funnene føre til politiske innspill til lokalpolitikere eller skolemyndighetene?

Tilnærming

Forslag til prosess

Foreldrene trenger relativt enkel informasjon om prosessen, men for FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg) er det viktig å få alle tatt stegene i riktig rekkefølge. Erfaringsmessig krever dette ca. 5 timers arbeid i Excel og Google Forms for en teknisk kyndig person per trinn. Det kreves også 1–2 dedikerte FAU-møterpå tvers av trinnene(ikke 1–2 FAU-møter per trinn). Dersom undersøkelsen gjøres i begynnelsen av skoleåret kan det være hensiktsmessig at det er kontaktlærer som står for undersøkelsen fordi FAU og klassekontakt ikke er valgt. Dette har også den fordelen at FAU har hele skoleåret på seg til å gjennomføre undersøkelsen og jobbe med tiltak før neste skoleår begynner. Dersom undersøkelsen gjøres etter nyttår kan prosessene i klassene godt gjennomføres av FAU-representant eller klassekontakt.

De som bidrar til prosessen er:

• Skolens ledelse: Gi informasjon om at prosessen vil bli gjennomført, og bidra med tiltak når undersøkelen er ferdig.
• Møteleder (enten kontaktlærer eller FAU-representant)
• FAUs teknologigruppe: Denne kan med fordel også ha med et medlem fra skolens ledelse for å sørge for at undersøkelen er forankret og har kontinuitet.
• FAU (med støttemedlemmer som klassekontakter og skolehelsetjeneste)

Under har vi markert hvem som er ansvarlig for hvilke steg.

Fase 1: Innsamling av påstander

1. Sende ut informasjon/e-post om at undersøkelsen blir gjennomført på foreldremøtet. Her er et eksempel på melding fra skoleledelsen. [Skolens ledelse]
2. Gjør klar lysbildepresentasjonen til foreldremøtet som forklarer prosessen (10–15 min av foreldremøtet). Du kan vise presentasjonen i møtet eller skrive ut f.eks. 6 kopier som deles ut når møtet starter.[Møteleder]
3. Gjør klar skjema for innsending av påstander. Her er et eksempel på et innsendingsskjema. [FAUs teknologigruppe]
4. Gjør klar QR-kode som gir en lenke hvor hver klasse kan melde inn sine påstander. [Møteleder]
5. Bruk 10–15 min i slutten av foreldremøtet for å sette i gang innsamling av påstander. Møteleder kan bruke lysbildepresentasjonen som er gjort klar i punkt 2 over. Spørreskjema blir sendt ut i møtet og besvares på mobil (husk å ta med ladere). [Møteleder]

Fase 2: Upvoting

1. Sammenslåing av påstander, og fjerning av dårlig formulerte påstander. Her må FAU utvise et visst skjønn.Dette kan innebære å slå sammen flere påstander til en dersom vi ser at to påstander dekker det samme (men hver for seg ikke «når opp»). Dette bør også vises eksplisitt i sluttrapporten slik at vi kan få tilbakemeldinger fra foreldregruppe og lærer. [FAU]
2. Gjør klar spørreskjema for upvoting. [FAUs teknologigruppe]
3. Alle går gjennom påstandene og «upvoter» påstander. Hver representant jobber uavhengig, uten å diskutere med de andre (for å unngå gruppetenking). [Hele FAU, eventuelt med støttemedlemmer som klassekontakt, skolehelsetjeneste og kontaktlærer]
4. Etter møtet: Vi summerer påstandene og deler på antall svar hver person har gitt. [FAUs teknologigruppe]
5. For transparens i prosessen legger vi i rapporten inn alle påstandene (etter 1. siling) og viser med et stolpediagram hvor mye support påstanden har fått. Dette gir et innblikk både i mangfold og utvalg av påstander. [FAUs teknologigruppe]
6. Det velges ut 25–30 påstander som går ut i den endelige undersøkelsen (de som har høyest score).[FAUs teknologigruppe]
   • Hvis undersøkelsen gjøres på et enkelt trinn eller in enkelt klasse, er det bedre at fase 2 ikke gjøres av FAU, men heller gjøres som en upvoting der alle foreldrene kan være med å stemme om påstander. Hvis ikke blir utvalget for avhengig av hva noen få personer mener. Hvis det for eksempel har kommet inn 150 påstander på trinnet, kan dette være mye for hver forelder å stemme over. Da kan man i stedet dele opp de 150 påstandene i overlappende blokker på 60 hvor hver av blokkene har 50% overlapp med den foregående blokken (se figur under). På denne måten unngår vi at grupper av foreldre ser på helt forskjellige påstander, samtidig som ingen behøver å forholde seg til 150 påstander.
   • Hvis undersøkelsen gjøres over flere trinn (slik som den er tenkt) gjøres utvelgelsen helst slik: Man kaller inn til et utvidet FAU-møte, der også klassekontaker / vara er med. Man kan også vurdere å ta med lærere eller skolehelsetjeneste for å få nok stemmegivere i upvotingen. For å få nok relevante stemmegivere, gjør man det slik at alle representantene for for eksempel 3., 4., og 5. klasse stemmer over påstandene som kommer fra 4. klasse. Tilsvarende, representantene fra 1., 2., og 3. klasse stemmer opp påstandene for 2. klasse. Tanken er at at representantene for trinnene som ligger nær et gitt trinn har relevante innsikter for trinnet. For den yngste og eldste klassen, er det kun to trinn som står for avstemmingen, for alle andre trinn står tre trinn for avstemningen.

Fase 3: Undersøkelse

1. Utarbeidelse og utsending av endelig spørreskjema. [FAUs teknologigruppe]
2. Utarbeidelse av rapport til deling i foreldregruppen. Dette blir et dokument som inneholder følgende: [FAUs teknologigruppe]
   • For de 25-30 påstandene: søylediagram som viser fordelingen fra «helt enig» til «helt uenig».
   • Tabell som viser de grovsorterte påstandene med «upvote-score» som en søyle på slutten (for enkel visualisering).
   • En oversikt over de utvalgte påstandene inkludert om noen av dem er et resultat av sammenslåtte påstander.
   • Det bør lages en rapport for hele trinnet og en for hver enkelt klasse. Det kan for eksempel tenkes at det i en klasse er mange som ønsker et visst tiltak, men ikke i de andre klassene. I så fall vil en rapport for hele trinnet ikke vise muligheten den ene klassen har for å komme frem til et tiltak.

Fase 4: Rapport og tiltak

1. Tiltak basert på funnene i rapporten. Samarbeid mellom skolens ledelse, to FAU-representanter og evt. skolehelsetjeneste.
2. Foreldremøtet til høsten: innspill fra rektor til nye foreldre og oppsett for nytt Teknokart på første klasseforeldremøte.

Gjennomføring

Her er det du må huske på når du går på foreldremøtet.

Din rolle som møteleder er å sørge for at vi får samlet inn nok påstander fra foreldrene. Dette bør kreve minst mulig tid fra dem. Det er viktig at du kan forklare gangen i undersøkelsen og hvorfor den gjennomføres. Vi har laget en kort huskeliste som du kan bruke. På selve møtet vil prosessen ta 10–15 minutter.

1: Sørg for å få QR-lenke til undersøkelsen fra FAU

Undersøkelsen skjer via et nettskjema som er laget av FAU, og som gjelder for en unik klasse eller trinn. FAU sin teknologigruppe eller teknologikontakt skal kunne gi deg en QR-kode (bilde) som du limer inn i presentasjonen under eller skriver ut på en egen side.

2: Gjør klar presentasjon til møtet

Du velger selv om du vil vise frem presentasjonen på tavlen eller skrive ut kopier som du deler ut til foreldrene. Foreldrene skal jobbe i grupper på 4–5 personer så det holder å skrive ut f.eks. 6 kopier. På siste side er det satt av plass til QR-koden som du kan lime inn.

3: Forbered for diskusjon

Ta med gule lapper til diskusjonen og ekstra penner. Du kan gjerne også ta med en ekstra mobillader, hvis noen har gått tom for batteri.

4: Minn foreldrene om å sende inn påstander via QR-lenken.

Hvis ikke blir det ingen undersøkelse, om du ikke selv har lyst til å sende inn svarene. Fortell at lenken er åpen noen uker fortsatt og at de kan diskutere og sende inn nye påstander med familie, venner og andre foreldre. 

5: Etterpå

Skriv ned etter møtet hvordan det gikk og lever til FAU.

Dersom du er usikker på noe, ta kontakt med FAUs teknologigruppe.

Om prosjektet

Hvorfor trengs en slik prosess?

Mange foreldre har opplevd at foreldremøte er en lite fruktbar arena for å diskutere klok bruk av teknologi for ungdommene. Ofte kan det være noen få foreldre med sterke meninger som overdøver de andre stemmene, og som gjør det vanskelig å komme fram med nyanser. Spørsmål om teknologi er også så stort at det er vanskelig å komme noen særlig på vei i løpet av et relativt kort foreldremøte hvor mange andre viktige saker også kan diskuteres. Det er likevel viktig å komme i gang med samtaler rundt teknologi i foreldregruppa. Teknokartet kan være en god måte å sette i gang en slik dialog på. Teknokartet er også basert på anonymitet, som kan gjøre det tryggere å komme fram med et synspunkt som man er usikker på om er kontroversielt.

Prosessen har viktige paralleller med "Åpent demokrati", en bevegelse innen demokratiutvikling som søker å engasjere befolkningen i spørsmål som angår demokratiet.

Anonymitet

Teknologi har mange fasetter, og temaene kan være sensitive: Får mitt barn være med? Er de andre foreldrene klar over hva som skjer på chat'en før de går på skolen? Er jeg den eneste som ønsker felles kjøreregler? Er jeg den eneste som synes at foreldrene bekymrer seg for mye om ungdommens teknologibruk? Hva vil skje hvis min ungdom får vite at det var jeg som foreslo gaming-fri etter klokken ni?

Anonymitet kan være et godt verktøy for å sikre at foreldre tør å uttale seg om vanskelige temaer. Anonymitet er også en viktig forutsetning for at undersøkelsen som gjøres ikke omfattes av GDPR-rammeverket. Husk derfor at alle innsendinger gjøres anonyme, og unngå å inkludere spørsmål som kan knytte et svar til et barn. Det kan for eksempel være fristende å legge inn et spørsmål i skjemaet som heter "hva slags mobiltelefon har du?". Dette bør man likevel unngå. Hold spørsmålene i påstandsform. Husk å krysse av for anonyme lenker i Google Forms eller tilsvarende programmer, slik at det ikke blir knyttet en e-post til besvarelsen. Hold både innsamling, "upvoting" og besvarelser anonyme. Ta ekstra hensyn i rapportering og utvelgelse av spørsmål slik at enkelt-elever eller familier ikke kan kjennes igjen. Tydeliggjøre hvem rapporter erfor:

• De enkelte klassene får sin egen rapport, alle får en felles rapport
• FAU og ledelse kan bruke resultatene
• Ikke ok med deling av rapporten utover disse arenaene. F.eks på Facebook: «Se her hva foreldrene på Humpeløkka skole sier om ...»

Hva med felles klasseregler?

Mange foreldre vil sikkert ønske seg klare felles kjøreregler for teknologibruk. På noen skoler får man dette til, på andre skoler kan det være vanskeligere og kanskje heller ikke ønskelig for alle. Prosessen må derfor betraktes som en sondering før man eventuelt kan bli enige om noe. En "enighet" trenger heller ikke å omfatte alle. Et konkret eksempel:

Mange foreldre i en klasse ønsker seg felles aldersgrense-regler på sosiale medier. Men noen av foreldrene ønsker noe annet. Foreldregruppa er ikke et "demokrati", i den forstand at flertallet kan bestemme over mindretallet. Enhver foreldre står fritt til å vurdere sitt eget barns behov rundt teknologi, så lenge man befinner seg innenfor lovens rammer. Denne situasjonen kan føre til stor grad av frustrasjon og uenighet blant foreldrene.

Det trenger imidlertid ikke være slik, og teknokartet kan være til hjelp. Hvis man i en klasse finner ut at f.eks 8 av 12 jenteforeldre ønsker seg at sosiale medier utsettes til barna er gamle nok, kan de ta et litt annet initiativ. Dette fordrer at flere av jenteforeldrene har funnet ut av at de ønsker det samme. Det kan de for eksempel gjøre ved å legge inn en påstand i teknokartet som heter: "Jeg ønsker at barna i klassen venter med sosiale medier til aldersgrensen på 13 år". Hvis man nå vet at foreldrene til 8 av jentene ønsker å holde seg til aldersgrensen, kan de i etterkant av prosessen finne hverandre og sammen sende ut en e-post til alle foreldrene som sier noe slikt som:

"Vi, foreldrene til Tora, Britt, Hadja, Zelda,…har bestemt oss for å holde på aldersgrensen på 13 år på sosiale medier. Vi har naturligvis forståelse for at andre foreldre kan ha andre ønsker og behov for sine barn og for sine familier."

En slik enighet er kanskje ikke like kraftfull som en felles regel, men den gjør det mulig å møte barna som sier at "alle andre får lov", med et klart bevis på det motsatte.

Om prosjektet

Teknokartet har blitt utviklet som en serie av undersøkelser rundt barn og teknologi. Første undersøkelsen ble gjort ved Korsvoll skole i Nordre Aker i 2019. Dette var en stor kartleggingsundersøkelse om barn og teknologi, som ble gjennomført på alle trinn, og hvor FAU var tilrettelegger. Læringen fra første iterasjon av prosessen var at den var ganske omfattende, og også i stor grad styrt av FAU-meldemmenes tanker og ideer.

En ny versjon ble utviklet som tok hensyn til denne svakheten året etter, og denne har siden blitt gjennomført i et par klasser. Den gikk mer i retning av interjuer av foreldrene, og var basert på påstander som de andre foreldrene kunne svare på. Slik ble det et større innslag av foreldredemokrati og minde sentralstrying fra FAU. Likevel var prosessen ganske arbeidskrevende, og krevde mye av klassekontakter og ildsjeler i hver enkelt klasse. Noen måtte sitte ned med foreldrene og gjennomføre intervjuer som så førte til påstander. Denne svakheten ga opphav til en versjon som var vesentlig raskere, og som ble gjennomført som en pilot ved Engebråten skole våren 2024. Nå trengte prossessen kun 15 minutter av et klassemøte, samt utfylling av et par skjemaer på nett for hver foreldre.

I de siste versjonene av kartet har vi fokusert på å redusere tid bruk hos hver enkelt foreldre ytterligere, ved å legge "upvoting"-steget til et utvidet FAU-møte, slik av hver enkelt foreldre kan få levert sitt bidra kun gjennom to øvelser: som en del av et fast og planlagt foreldremøte, og gjennom utfylling av ett enkelt nettskjema.

Tilnærming

Ulike forslag til måter å gjennomføre Teknokart

Tilpasning til en enkelt klasse: Prosessen slik den står beskrevet på første side er mest egnet for en hel skole. Den kan imidlertid også gjennomføres i en enkelt klasse eller på et trinn. Dette kan være spesielt nyttig i de tidlige barneskoleårene, når diskusjonsfora og kultur ennå ikke er etablert. Da kan man bytte ut "FAU-representater" med entallsformen, og "skoleledelse" med "lærere".

Alternativer til innsamling av påstander i klassemøte. 15-minutter sesjonen beskrevet over er ment å gjøre prosessen rask og overkommelig. Det finnes imidlertid flere andre måter å gjennomføre undersøkelsen på, i stedet for eller i tillegg til denne.

1-til-1 intervjuer. I hver enkelt klasse kan f.eks. fire foreldre gå sammen om å få til en tettere dialog med foreldrene i klassen. Gruppa deler opp klassen i 4 like store grupper med barn, og tar så initiativ til en samtale med foreldrene til hvert av barna, gjerne hjemme hos dem (alternativt video-telefon eller vanlig telefon). En slik samtale kan for eksempel ta utgangspunkt i hvilke temaer som opptar foreldrene i spørsmål knyttet til teknologi. Intervjuer og foreldre kan sammen snevre inne samtalen og finne fram til gode påstander som kan brukes i prosessen videre. Fordelen med en slik tilnærming kan være at det etableres et sett med "klassekontakter" for teknologi. Hver familie får nå en "tech-representant" som det kan være lettere å snakke med i saker som omhandler barn og teknologi (som for eksempel digital utestenging og mobbing). Et slikt format fordrer naturligvis klokskap og tillitt i foreldregruppa, og det er viktig med full frihet til ikke å delta. Det bør være mulig for foreldrene ikke å komme med noen påstander, eller å sende dem inn anonymt i etterkant som skissert i Steg 1.

Gruppe-intervjuer. Noen foreldre kan lede undergrupper av klassene i en samtale-kveld, gjerne hjemme hos noen av foreldrene. På samme måte som med 1-1-intervjuene kan foreldrene diskutere, lufte tanker og ideer, og til slutt komme fram til noen påstander som kan gå videre inn til steg 2 i tekno-kart prosessen. Det bør være helt akseptabelt å ikke spille inn noen påstander i møtet. Man kan fullstendig la være å sende inn påstander, eller man kan i etterkant sende inn en påstand til den foresatte som ledet møtet, eller anonymt via nettskjema som skissert i Steg 1.

Temakveld. Foreldrene kan arrangere en temakveld om et tema som de er spesielt opptatt av, f.eks aldersgrenser eller søvn. Møtet kan avsluttes med eller uten innsending/innsamling av påstander.

Analog variant. Det er også mulig å gjøre prosessen "hel-analog". Det kan f.eks gjøres ved å gjennomføre et litt lengre klassemøte, der man bruker noe tid på å skrive ned påstander på gule lapper som samles inn ved slutten av møtet. Fordelen med dette formaten kan være at alt skjer på et fysisk møte, der man uansett er samlet for å diskutere ungdom og teknologi. Dermed kan det også hende at det blir mer (fysisk) samtale om temaet.