Teknokartet er en prosess for å få oversikt over hva som opptar foreldre når det gjelder barn og unges bruk av teknologi. Den er egnet for barne- og ungdomsskolen. Formålet med prosessen er å komme opp med konkrete tiltak knyttet til barn og unges teknologibruk.
Problemene med å prøve å komme til enighet om de unges teknologibruk på et vanlig foreldremøte er mange. Det er knapt med tid, og det er mange andre temaer som også skal diskuteres. Bekymringene er mange og meningene ofte sterke, for det er lite som engasjerer norske foreldre så sterkt som barnas teknologibruk.
Mange foreldre har opplevd at forsøk på å finne fram til felles regler har feilet. Foreldremøtet har blitt en krangel mellom noen sterke posisjoner, enten på den teknokritske eller teknologi-optimistiske siden. Spørsmål om felles regler og foreldrenes individuelle frihet dukker også opp. Nyanser og gode ideer kommer kanskje ikke fram.
Samtalen om de unges teknologibruk fortjener bedre vilkår.
Vi tror det er viktig å prøve å forstå hva foreldrene tenker og føler om teknologi før man kommer med løsningene. Da vet man litt bedre hvor man står og hva de andre tenker. Kanskje er det lettere å komme med et forslag når man vet man har en viss støtte blant foreldrene.
Dette kan vi få til ved å lage en undersøkelse der foreldrene selv kommer opp med spørsmålene. De kan være helt forskjellige på tvers av skoler, klasser og trinn.
Teknokartet er vårt forslag til en slik prosess.
Om prosessen
Steg 1: Innsamling av påstander
På et foreldremøte brukes det 15 minutter til å samle inn påstander fra foreldregruppa om ungdom og teknologi, ledet av FAU-representant, klassekontakt eller lærer. Et eksempel på påstand kan være «Gaming er sosialt» eller «Barna får for lite søvn på grunn av teknologi». FAU-representant kan for eksempel bruke denne lysbildepresentasjonen til å forklare prosessen og behovet i klassemøtet. Den kan gjerne også sendes ut på forhånd.
Det kan være mange måter å samle inn påstander på, fra rundebordsdiskusjoner til foreldrekvelder. Innsending av påstander kan for eksempel, gjøres digitalt via en QR-kode som peker til et anonymt spørreskjema. Innsending av påstander kan med fordel være åpent i 14 dager etter foreldremøtet. Innsendingen kan også være åpen for lærere, skolehelsetjeneste og skoleledelse (se varianter).
Steg 2: Upvoting
Erfaringsmessig kan det komme inn hundrevis av påstander fra foreldrene. I steg 2 stemmer man derfor fram de viktigste påstandene slik at man sitter igjen med for eksempel 25-30 påstander som kan besvares i et endelig spørreskjema. Denne silingen kan skje ved et utvidet FAU-møte der både FAU-representanter, klassekontakter, skoleledelse og skolehelsetjeneste er til stede. I dette møtet vises alle de innsamlete påstandene frem, og deltakerne velger så hvilke som bør med via «upvoting». Her er et eksempel på skjema for upvoting. Igjen bør avstemmingen være anonym. Man kan også gjøre steg 2 som en full undersøkelse blant foreldrene, hvor foreldrene stemmer.
De utvalgte 25-30 påstandene sendes nå ut til hele foreldregruppa. Hver påstand rangeres fra «Helt enig» til «Helt uenig» med mellomposisjoner «Delvis enig» , «Hverken eller» og «Delvis uenig». Husk å ikke samle persondata. Her er et eksempel på rangering av påstander. Dataene samles og analyseres så i for eksempel Excel. I etterkant lages det en sluttrapport som kan deles ut til de involverte.
FAU, eventuelt representert ved en undergruppe, møter skoleledelsen, lærere med interesse i teknologi og skolehelsetjenesten for å drøfte spørsmålene:
Tilnærming
For FAU
Foreldrene trenger relativt enkel informasjon om prosessen, men for FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg) er det viktig å få alle tatt stegene i riktig rekkefølge. Erfaringsmessig krever dette ca. 5 timers arbeid i Excel og Google Forms for en teknisk kyndig person per trinn. Det kreves også 1–2 dedikerte FAU-møterpå tvers av trinnene(ikke 1–2 FAU-møter per trinn). Dersom undersøkelsen gjøres i begynnelsen av skoleåret kan det være hensiktsmessig at det er kontaktlærer som står for undersøkelsen fordi FAU og klassekontakt ikke er valgt. Dette har også den fordelen at FAU har hele skoleåret på seg til å gjennomføre undersøkelsen og jobbe med tiltak før neste skoleår begynner. Dersom undersøkelsen gjøres etter nyttår kan prosessene i klassene godt gjennomføres av FAU-representant eller klassekontakt.
De som bidrar til prosessen er:
Under har vi markert hvem som er ansvarlig for hvilke steg.
Gjennomføring
Her er det du må huske på når du går på foreldremøtet.
Din rolle som møteleder er å sørge for at vi får samlet inn nok påstander fra foreldrene. Dette bør kreve minst mulig tid fra dem. Det er viktig at du kan forklare gangen i undersøkelsen og hvorfor den gjennomføres. Vi har laget en kort huskeliste som du kan bruke. På selve møtet vil prosessen ta 10–15 minutter.
1: Sørg for å få QR-lenke til undersøkelsen fra FAU
Undersøkelsen skjer via et nettskjema som er laget av FAU, og som gjelder for en unik klasse eller trinn. FAU sin teknologigruppe eller teknologikontakt skal kunne gi deg en QR-kode (bilde) som du limer inn i presentasjonen under eller skriver ut på en egen side.
2: Gjør klar presentasjon til møtet
Du velger selv om du vil vise frem presentasjonen på tavlen eller skrive ut kopier som du deler ut til foreldrene. Foreldrene skal jobbe i grupper på 4–5 personer så det holder å skrive ut f.eks. 6 kopier. På siste side er det satt av plass til QR-koden som du kan lime inn.
3: Forbered for diskusjon
Ta med gule lapper til diskusjonen og ekstra penner. Du kan gjerne også ta med en ekstra mobillader, hvis noen har gått tom for batteri.
4: Minn foreldrene om å sende inn påstander via QR-lenken.
Hvis ikke blir det ingen undersøkelse, om du ikke selv har lyst til å sende inn svarene. Fortell at lenken er åpen noen uker fortsatt og at de kan diskutere og sende inn nye påstander med familie, venner og andre foreldre.
5: Etterpå
Skriv ned etter møtet hvordan det gikk og lever til FAU.
Dersom du er usikker på noe, ta kontakt med FAUs teknologigruppe.
Om prosjektet
Spørsmål
Mange foreldre har opplevd at foreldremøte er en lite fruktbar arena for å diskutere klok bruk av teknologi for ungdommene. Ofte kan det være noen få foreldre med sterke meninger som overdøver de andre stemmene, og som gjør det vanskelig å komme fram med nyanser. Spørsmål om teknologi er også så stort at det er vanskelig å komme noen særlig på vei i løpet av et relativt kort foreldremøte hvor mange andre viktige saker også kan diskuteres. Det er likevel viktig å komme i gang med samtaler rundt teknologi i foreldregruppa. Teknokartet kan være en god måte å sette i gang en slik dialog på. Teknokartet er også basert på anonymitet, som kan gjøre det tryggere å komme fram med et synspunkt som man er usikker på om er kontroversielt.
Prosessen har viktige paralleller med "Åpent demokrati", en bevegelse innen demokratiutvikling som søker å engasjere befolkningen i spørsmål som angår demokratiet.
Teknologi har mange fasetter, og temaene kan være sensitive: Får mitt barn være med? Er de andre foreldrene klar over hva som skjer på chat'en før de går på skolen? Er jeg den eneste som ønsker felles kjøreregler? Er jeg den eneste som synes at foreldrene bekymrer seg for mye om ungdommens teknologibruk? Hva vil skje hvis min ungdom får vite at det var jeg som foreslo gaming-fri etter klokken ni?
Anonymitet kan være et godt verktøy for å sikre at foreldre tør å uttale seg om vanskelige temaer. Anonymitet er også en viktig forutsetning for at undersøkelsen som gjøres ikke omfattes av GDPR-rammeverket. Husk derfor at alle innsendinger gjøres anonyme, og unngå å inkludere spørsmål som kan knytte et svar til et barn. Det kan for eksempel være fristende å legge inn et spørsmål i skjemaet som heter "hva slags mobiltelefon har du?". Dette bør man likevel unngå. Hold spørsmålene i påstandsform. Husk å krysse av for anonyme lenker i Google Forms eller tilsvarende programmer, slik at det ikke blir knyttet en e-post til besvarelsen. Hold både innsamling, "upvoting" og besvarelser anonyme. Ta ekstra hensyn i rapportering og utvelgelse av spørsmål slik at enkelt-elever eller familier ikke kan kjennes igjen. Tydeliggjøre hvem rapporter erfor:
Mange foreldre vil sikkert ønske seg klare felles kjøreregler for teknologibruk. På noen skoler får man dette til, på andre skoler kan det være vanskeligere og kanskje heller ikke ønskelig for alle. Prosessen må derfor betraktes som en sondering før man eventuelt kan bli enige om noe. En "enighet" trenger heller ikke å omfatte alle. Et konkret eksempel:
Mange foreldre i en klasse ønsker seg felles aldersgrense-regler på sosiale medier. Men noen av foreldrene ønsker noe annet. Foreldregruppa er ikke et "demokrati", i den forstand at flertallet kan bestemme over mindretallet. Enhver foreldre står fritt til å vurdere sitt eget barns behov rundt teknologi, så lenge man befinner seg innenfor lovens rammer. Denne situasjonen kan føre til stor grad av frustrasjon og uenighet blant foreldrene.
Det trenger imidlertid ikke være slik, og teknokartet kan være til hjelp. Hvis man i en klasse finner ut at f.eks 8 av 12 jenteforeldre ønsker seg at sosiale medier utsettes til barna er gamle nok, kan de ta et litt annet initiativ. Dette fordrer at flere av jenteforeldrene har funnet ut av at de ønsker det samme. Det kan de for eksempel gjøre ved å legge inn en påstand i teknokartet som heter: "Jeg ønsker at barna i klassen venter med sosiale medier til aldersgrensen på 13 år". Hvis man nå vet at foreldrene til 8 av jentene ønsker å holde seg til aldersgrensen, kan de i etterkant av prosessen finne hverandre og sammen sende ut en e-post til alle foreldrene som sier noe slikt som:
"Vi, foreldrene til Tora, Britt, Hadja, Zelda,…har bestemt oss for å holde på aldersgrensen på 13 år på sosiale medier. Vi har naturligvis forståelse for at andre foreldre kan ha andre ønsker og behov for sine barn og for sine familier."
En slik enighet er kanskje ikke like kraftfull som en felles regel, men den gjør det mulig å møte barna som sier at "alle andre får lov", med et klart bevis på det motsatte.
Om prosjektet
Teknokartet har blitt utviklet som en serie av undersøkelser rundt barn og teknologi. Første undersøkelsen ble gjort ved Korsvoll skole i Nordre Aker i 2019. Dette var en stor kartleggingsundersøkelse om barn og teknologi, som ble gjennomført på alle trinn, og hvor FAU var tilrettelegger. Læringen fra første iterasjon av prosessen var at den var ganske omfattende, og også i stor grad styrt av FAU-meldemmenes tanker og ideer.
En ny versjon ble utviklet som tok hensyn til denne svakheten året etter, og denne har siden blitt gjennomført i et par klasser. Den gikk mer i retning av interjuer av foreldrene, og var basert på påstander som de andre foreldrene kunne svare på. Slik ble det et større innslag av foreldredemokrati og minde sentralstrying fra FAU. Likevel var prosessen ganske arbeidskrevende, og krevde mye av klassekontakter og ildsjeler i hver enkelt klasse. Noen måtte sitte ned med foreldrene og gjennomføre intervjuer som så førte til påstander. Denne svakheten ga opphav til en versjon som var vesentlig raskere, og som ble gjennomført som en pilot ved Engebråten skole våren 2024. Nå trengte prossessen kun 15 minutter av et klassemøte, samt utfylling av et par skjemaer på nett for hver foreldre.
I de siste versjonene av kartet har vi fokusert på å redusere tid bruk hos hver enkelt foreldre ytterligere, ved å legge "upvoting"-steget til et utvidet FAU-møte, slik av hver enkelt foreldre kan få levert sitt bidra kun gjennom to øvelser: som en del av et fast og planlagt foreldremøte, og gjennom utfylling av ett enkelt nettskjema.
Tilnærming
Varianter av prosessen
Ulike forslag til måter å gjennomføre Teknokart
Tilpasning til en enkelt klasse: Prosessen slik den står beskrevet på første side er mest egnet for en hel skole. Den kan imidlertid også gjennomføres i en enkelt klasse eller på et trinn. Dette kan være spesielt nyttig i de tidlige barneskoleårene, når diskusjonsfora og kultur ennå ikke er etablert. Da kan man bytte ut "FAU-representater" med entallsformen, og "skoleledelse" med "lærere".
Alternativer til innsamling av påstander i klassemøte. 15-minutter sesjonen beskrevet over er ment å gjøre prosessen rask og overkommelig. Det finnes imidlertid flere andre måter å gjennomføre undersøkelsen på, i stedet for eller i tillegg til denne.
1-til-1 intervjuer. I hver enkelt klasse kan f.eks. fire foreldre gå sammen om å få til en tettere dialog med foreldrene i klassen. Gruppa deler opp klassen i 4 like store grupper med barn, og tar så initiativ til en samtale med foreldrene til hvert av barna, gjerne hjemme hos dem (alternativt video-telefon eller vanlig telefon). En slik samtale kan for eksempel ta utgangspunkt i hvilke temaer som opptar foreldrene i spørsmål knyttet til teknologi. Intervjuer og foreldre kan sammen snevre inne samtalen og finne fram til gode påstander som kan brukes i prosessen videre. Fordelen med en slik tilnærming kan være at det etableres et sett med "klassekontakter" for teknologi. Hver familie får nå en "tech-representant" som det kan være lettere å snakke med i saker som omhandler barn og teknologi (som for eksempel digital utestenging og mobbing). Et slikt format fordrer naturligvis klokskap og tillitt i foreldregruppa, og det er viktig med full frihet til ikke å delta. Det bør være mulig for foreldrene ikke å komme med noen påstander, eller å sende dem inn anonymt i etterkant som skissert i Steg 1.
Gruppe-intervjuer. Noen foreldre kan lede undergrupper av klassene i en samtale-kveld, gjerne hjemme hos noen av foreldrene. På samme måte som med 1-1-intervjuene kan foreldrene diskutere, lufte tanker og ideer, og til slutt komme fram til noen påstander som kan gå videre inn til steg 2 i tekno-kart prosessen. Det bør være helt akseptabelt å ikke spille inn noen påstander i møtet. Man kan fullstendig la være å sende inn påstander, eller man kan i etterkant sende inn en påstand til den foresatte som ledet møtet, eller anonymt via nettskjema som skissert i Steg 1.
Temakveld. Foreldrene kan arrangere en temakveld om et tema som de er spesielt opptatt av, f.eks aldersgrenser eller søvn. Møtet kan avsluttes med eller uten innsending/innsamling av påstander.
Analog variant. Det er også mulig å gjøre prosessen "hel-analog". Det kan f.eks gjøres ved å gjennomføre et litt lengre klassemøte, der man bruker noe tid på å skrive ned påstander på gule lapper som samles inn ved slutten av møtet. Fordelen med dette formaten kan være at alt skjer på et fysisk møte, der man uansett er samlet for å diskutere ungdom og teknologi. Dermed kan det også hende at det blir mer (fysisk) samtale om temaet.